Anorakken, bloggens stjerne, ble hentet til Porsgrunn i 1923. Vi vet ikke om den er kjøpt som ren turistprodusert souvenir, eller om det satt en stakkars inuitt og frøs på jakt etter at Hans Reynolds hadde vært på besøk. Anorakken har en del merker og flekker som jeg antar kan tyde på at den faktisk har vært i bruk en gang.
Anorakken er laget i selskinn, jeg drister meg til å si seltarm. Den er sydd sammen av tynne skinnremser med tråd laget av skinn eller sener den også. Fortsett å lese


Inuittiske kvinner er kjent for deres bemerkelsesverdige strupesang, eller katajjaq som det heter. Det finnes også strupesangere i Mongolia, Tibet og Tuva i Sibir, men i disse regionene er utøverne som oftest menn. Katajjaq er ikke et høystemt rituale eller en religiøs utøvelse, det er faktisk en konkurranse hvor det er om å gjøre å ikke le først!
De norske polarheltenes elskede Grønlandsis, er som kjent i ferd med å smelte. Fra før 2004 og frem mot 2009, økte nettomengden is som smeltet med 400%, fra 70 kubikkilometer til 300 kubikkilometer i dag. Det er enorme mengder vi snakker om! Nedsmeltingen av Grønlandsisen får konsekvenser over hele jorda. Dersom havet stiger med bare 1 meter, vil det ramme 145 millioner mennsker – inkludert meg! 
Anorakken henger bokstavlig talt sammen med kajakkken, de inuittiske mennenes fangstbåter. Kajakken ble laget av skinn, og skulle bindes sammen med anorakken.
“7 stykker klokkemetall fra ruinerne av Grønlands domkirke ved Gardar Eiriksfjorden, Austrbygdi.” En mann av sin tid, var han, Hans Reynolds, og svært observant. Da han fant biter av klokkemetall ved den gamle domkirken på 
Dette trespannet er blant de vakre gjenstandene som gjemmer seg i Grønlandssamlingen.