Kåseri om Hans Reynolds

“Hans Reynolds ble født i 1876. Faren Carl Reynolds kom til Porsgrunn fra Sverige og begyndte på Styrmansskolen. Han bodde hos skipper Karth (Nåv. Isak Sølies gård) og ble gift med datteren i huset. De bosatte seg i Kjølnesgata hvor Hans vokste opp som den nestyngste av 4 søsken. Faren var seilskuteskipper og er mest kjent som den der innførte Goodtemplarordenen fra England med barken “Høvding”. Det var seilskutetida som preget Porsgrunn i Hans Reynolds barndom og ungdom. Når skutene kom hjem om høsten og når de seilte ut tidlig om våren var det spenning og forventning hos guttene i byen og de suget inn inntrykk som Reynolds senere i livet skildret i sine “Porsgrunnsviser” bl.a. Alt i guttedagen lå reiselysten Reynolds i blodet og interesse for sjømannslivet likedan. I 2 ferier mens han gikk på Middelskolen var han med småskuter til Danmark og Holland. Som ung mann opptok unionsstridigheten ham meget og han stilte seg på ytterste venstre fløy, glødende fedrelandsbegeistret som han var. Litterære interesser hadde han også og det ble journalistikken som fanget ham inn. Han begyndte i Varden, fortsatte i venstrebladet Vestfold og var senere et par år ansatt i Norske Intelligenssedler. Han debuterte med en diktsamling “Sange og stemninger” som var tilegnet fru Agathe Backer Grøndahl. Hun har forøvrig satt musikk til flere av diktene. Reynolds kom tilbake til Porsgrunn som redaktør av Porsgrunns Tidende og deltok med iver i dagens debatt om tidens spørsmål, særlig når det gjaldt unionsspørsmålene. Det var ham som var drivkraften i å få reist en bauta over Eidsvoldsmannen Jørgen Aall 17/5-1901. Det var Porsgrund Frisinnede Ungdomslag som stod for arrangementet og Reynolds hadde også forfattet en sang for anledningen. Det er nok mulig at denne hans ivrige virksomhet i kampen for for Norges fulle selvstendighet svekket hans lyriske åre en del, eller i ett hvert fall hemmet den. For diktertalent hadde han.

Etter 1905 gjennopptok han interessen for de gamle norrønne biland som vi hadde mistet i 1814. Han drog til Færøyene og utga en bok om ferden “Hos gammelt norsk folk”.  Senere drog han til Island og skrev også en bok om denne ferd med samme tittel tilføyet “Island”. Han reiste rundt og holdt foredrag med lysbilleder om disse gamle biland. Hvem vet om ikke han tenkte å vekke interessen for disse gamle norske land med håp om en gang å få de tilbake? Nå hadde vi jo fått vår fulle selvstendighet igjen ved 1905. Så fulgte diktsamlingen “Folkekamp”.  Bare tittelen gir jo betegnelsen for innholdet.

Reynolds` interesse for vår gamle norrøne kultur og våre biland bevirket nok at han mer og mer fant seg tilrette med å skrive på landsmål. Da følte han seg vel mer i kontakt med det opprinnelige norske. Men han tapte nok på det som en av pionerene for landsmålssaken. Han drog så ut på en ferd igjen, denne gang til de øvrige biland vi en gang hadde samt til Irland og Man. Overalt sporet han gammel norsk kultur. Han var vel den første som interesserte seg for disse ting. Han fikk en del stipendier til disse reiser. Sin foredragsvirksomhet utstrakte han helt til USA hvor han reiste rundt der hvor nordmenn vesentlig hadde bosatt seg og holdte foredrag. Hans forfatterskap skaffet ham ikke mye inntekter og han hadde det stort sett svært smått i sine leveår, men han klaget aldri. Han hadde også vanskeligheter med det ene benet sitt som etterhvert ble helt stivt.

Så fulgte et par diktsamlinger igjen “Heimlige tema” og “Dagsens dikt” ting som tildels hadde vært offentliggjort i forskjellige aviser. Dessuten skrev han en liten bok om “Gimsøy kloster ved Skien”. I 1920 utga han en bok “Tilsjøss og iland” skisser fra en kystby. Der samlet han endel av sitt tidligere stoff, dikt fra turen med “Høvding” og skisser som han etterhvert hadde samlet på fra Porsgrunnsegnen. Den hadde ikke mindre enn 62 illustrasjoner. Endel av tegningene var laget av Hans Reynolds. Han kunne nemlig tegne ganske godt også. Hans eldre bror Karl vet vi var kunstmaler. Han døde alt for tidlig, men har etterlatt seg fine ting fra Telemark og Porsgrunnsegnen. Musikalsk va rHans Reynolds i høy grad. Men jeg glemmer jo å nevne hans tur med farens skib “Høvding”. I 17-18 års alderen var han dekksgutt eller jungmann i denne skuta og var helt i Florida. Mange inntrykk og stemninger fra denne reisen har gjenspeilet seg i flere av hans dikt. I “Tilsjøss og iland” gjengir han den populære sangen “Kommer ikveld fra langreise”. En festlig sjømannsvise til en fengende melodi. Det var vel “Wiwi” (kabaretsangeren Willums) som først lanserte denne i 1920-åra.

Senere foretok Reynolds sin reise til Grønland og han utga sin bok “Vestre bygdi”. Manuskript til en ny bok “Austre bygdi” er ikke trykt, og foreløpig vet en ikke hvor det befinner seg. Han samlet også med seg mange ting fra denne Grønlandsturen og so mhan viste frem på en utstilling han holdt. Det kan nevnes at for et par år siden ble Historielaget oppmerksom på at denne samlingen lå lagret på loftet i Sparebanken. Det var blitt rotet mye i kassene som var brudt opp. For en tid siden fikk jeg samlet sammen sakene og kjørt det ned til den gamle Prestegården. Med tiden vil samlingen bli katalogisert og gjort i stand og utstillet dernede i museet.

Reynolds regnes nok ikke for noen stor forfatter i landsmålestokk. Beskjeden var han og og stakk seg ikke fram, men hans forfatterskap har allikevel betydd mye i de begivenhetsrike åra før og etter 1905. Dog det er i Porsgrunnsdistriktet hans minne vil leve og bli æret for alltid. Han skrev jo vår kjære Porsgrunssang (til Harald Christiansens gode melodi). En sang som i sin fortettede form og gode innhold og rytme er noe av det beste han har laget. Og så Porsgrunnsvisene! I mange år hadde Reynolds omhyggelig samlet og skrevet opp ord, uttrykk og vendinger som var særpreget for Porsgrunnsdistriktet. I sine siste leveår begyndte så Reynolds å dikte på dette særegne målet – Porsgrunnsviser som han kalte dem. De ble etterhvert offentliggjort i Porsgrunns Dagblad. De handler om opplevelser i hans barndom og om sjøfolk og sjømannslivet i sin alminnelighet. Ofte går de i en egenartet god stemning som både betar og morer. Han hadde sendt manuskriptet til Porsgrunnsmålet til Norsk Målførearkiv ved professor Kolsrud. De rlå materialet ved Reynolds død i 1933. Som sekretær i historielaget fikk jeg rede på dette og fikk foranstaltet en Hans Reynoldskveld i Rådhuset til inntekt for utgivelsen. Kveldene ble meget vellykkede og i 1952 ble Porsgrunnsmålet utgitt med de allerfleste av Porsgrunnsvisene. Den er å få kjøpt i bokhandelen.

Det bør vel nevnes at Reynolds i 1931 fikk oppført i Teatersalen et stykke han hadde lavet “Bare en sjøgutt”. Et folkeskuespill kallte han det. Både kor, solo og orkester var med. Stykket gjorde stor lykke, men egner seg vel neppe til mere oppførelse.

Det nevnes også at flere komponister foruten fru Agathe Backer Grøndahl har satt musikk til hans dikt og sange. Nemlig Johannes Haarklou og Kristian Wendelborg som har skrevet  noter for korsang. Klaus Egge har også satt musikk til flere av Reynolds dikt. Bl.a flere fra Grønlandsturen. Egge var forøvrig hans gode venn.

Reynolds hadde en fin og nobel karakter. Nøysom og stillferdig vandret han rundt i vår by og sanket minner særlig fra seilskutetida. Hans karakteristiske skikkelse huskes av alle som kjente og så ham. Det var noe aristokratisk, men på samme tid spesielt folkelig over ham som avtvang respekt og høyaktelse. Vennlig var han mot alle. Hans minne vil alltid leve i vår kjære by. Viktor Fyndall har malt et udmerket billede av ham og som henger i “Heimen”s lokaler “Kaffistova”. Det burde henge i Porsgrunns kommende bymuseum.