Museets biografiske presentasjon

Den følgende teksten har vært brukt til å presentere Hans Reynolds ved Porsgrunnsmuseene:

“Hans Reynods ble født 2. september 1876 i Porsgrunn. Hans far var Carl Reynolds, skipsfører og maler. Han var dessuten stifter av Norges første avholdslosje. Hans Reynolds mor het Augusta Reynolds, født Karthl. Hans bror het het Karl og han var maler. Han har malt mange vakre partier fra Telemark.

Hans Reynolds var som liten gutt med faren til fremmede verdensdeler, og som voksen var han stadig på reisefot. Han har vært i Vest-India, besøkt store deler av Amerika og gjestet mange gamle norske land: Island, Grønland, Færøyene, Shetland, Hebridene, Man, Irland og Bohuslen. Hans store verk om Grønland er meget kjent. Denne boken heter “Grønland – Vestre bygdi”, og kom ut i 1926. Sin første reise til Grønland foretok han 13. juni 1919, og det ble mange turer tilbake etter dette.

Selvom Reynolds vokste opp i en sjøfartsfamilie, var det ikke sjømann han ville bli. Hans hjerte dro han i en annen retning. Denne gutten hadde en stor norrøn ættefølelse i seg. Alt som hadde med Norges storhetstid å gjøre, interesserte han, og han ville finne ut mer om dette kulturgrunnlaget og ta det frem i dagens lys. Hans største ønske var at de gamle utbygdene igjen skulle komme inn under norsk herredømme, (også kallt Grønlandssaka).

Ved siden av Porsgrunn by var det Grønland som lå hans hjerte nærmest. Dette kommer fram i de vakre reiseskildringene hans. De forteller om møter og mottakelser så varme og hjertegode. Hans Reynolds besøkte Grønland mange ganger. Dette landet sluttet aldri å facinere ham. På sine turer til Grønland og Færøyene samlet Hans Reynolds bøker, redskaper, bilder og ting av forskjellig slag.

 

Hans Reynolds var ikke bare en eventyrer, men også en dikter. Han skrev på ikke mindre enn tre målfører; riksmål, landsmål og lokal bydialekt.

 

Porsgrunn som på den tiden Hans vokste opp var en yren og livlig sjømannsby, dannet grunnlaget for hans dialektdiktning. Han begynte å skrive i ung alder, men det var særlig i de senere år av hans liv at han offentliggjorde sine Porsgrunnsviser som han kalte dem. I de fleste av skildringene fra sjøen skrev han på riksmål. Hans Reynolds har også skrevet en bok om bymålet i Porsgrunn. Boken heter “Ei samling ord og ordlag”. Manuskriptet fra denne ordsamlingen er fra 1925, og tanken var å vise det som var ekte og folkelig i bymålet. Med skrivemåten siktet han å få den rette uttalen frem.

 

Hans Reynolds var også veldig musikalsk, og når han hadde et vers i emning var det først og fremst det melodiøse han ville finne. Derfor er det musikk i flere av hans dikt, og flere av våre kjente komponister har da også satt melodier til dem. Nevnes kan f.eks Sigurd Lie og Kristian Wendelborg.

 

Flere av hans diktsamlinger er utgitt, bl.a:

• Sanger og stemninger, 1899
• Folkekamp, 1899
• Heimlege tonar, 1911
• Dagens dikt, 1920
• Til sjøs og til lands – skisser fra en kystby, 1920

Selv om Hans Reynolds reiste ofte og sjelden var hjemme, så var han hjemmekjær. Han elsket Porsgrunn og dets dialekt. For å hylle byen skrev han Porsgrunnssangen. Han satte også opp et lite folkeskuespill. Stykket het “Bare en sjøgutt”, og ble vist 25. mars 1931 i Teatersalen. Stykket handlet om en gutt som hadde sin hjertenskjær, og hadde et av sine siste stevnemøter før han igjen dro ut på sjøen. Handlingen var kanskje ikke særlig dramatisk, men hans mange dikt og sjømannssanger klang så vakkert at man satt henført og mintes den gamle seilskutetida.

Hans Reynolds var en av foretaksmennene bak Porsgrunn Historielag. Han var en av 23 personer som sto for stifltelsen. Porsgrunn Historielag ble stiftet 7. januar 1930.

For å oppsummere Hans Reynolds som person, så var han en fin mann med godt hjertelag. Han hadde aldri noe vondt å si om noen. Han var en traust og trofast arbeidsmann og krevde verken gull eller gods for sitt arbeide. Han levde for å nå sine mål. Det vesle han kunne tjene på bøkene sine eller foredragsseriene, var hans grunnlag til å nå sitt neste mål. Selv om Hans Reynolds var østlending, følte han seg også sterkt bundet til Vestlandet og særlig da norskdomslaget i Bjørgvin (Bergen). Etter å ha hørt om alt det Hans Reynolds har opplevd høres det kanskje rart ut at denne mannen aldri likte å være i søkelyset, og ikke likte han å være i veien for noen heller. Han ble da etterhvert en ganske ensom mann.

Hans Reynolds døde 16. juni 1933.